Dine historier, din virkelighet

Hvem liker ikke å fortelle om seg selv en gang i blant? Noe du husker fra barndommen kanskje, eller den skikkelig blå mandagen i forrige uke hvor utfordringene kom som perler på en snor og nå gjør seg ypperlig som en bitter-vittig historie å dele over kaffekoppen i kantina. Saken er at vi strør historier rundt oss hele tiden. Hvorfor forteller vi så mye egentlig?

Narrativ psykologi

Når man tenker over hvor stor del av den muntlige konversasjonen vår som består av små fortellinger, er det ikke så overraskende at det faktisk finnes noe som heter narrativ psykologi. På hvilken måte forteller du historiene, både de «ubetydelige» og de som har formet livet ditt på en eller annen måte?

I boken Narrative kraftfelt (2013) av Anne Jansen er det et kapittel om narrativ psykologi. Hun forteller at personlige narrativer skaper nyanser av virkeligheten, de slipper menneskers stemmer fram. Det finnes ingen objektiv verden, alle ser den på sin egen måte. Historiene som stadig fortelles sier derfor mye om hvert enkelt menneskes personlige oppfatning og opplevelse av verden, kanskje til og med plassen deres i den. Mye kunnskap kan hentes fra andres forståelse av verden. Det er også verdifullt for selvforståelsen å tenke over historiefortellingens kraft. Jansen formulerer det slik:

«Narrativer har en viktig funksjon når det gjelder å formidle kulturelle normer og verdier og å forklare det som er avvikende eller uforståelig. De har imidlertid også en funksjon som er enda mer betydningsfull for hver enkelt av oss. De fungerer som verktøy i prosesser der vi skaper oss selv.[…] Vi skaper oss selv ved å fortelle historier.»

Vi som arbeider med å iscenesette historiefortelling og anvender det som en metode, syns dette er oppløftende lesning, lesning som bekrefter det vi virkelig tror på. Målet vårt er alltid å frembringe meningsfulle historier og vi tror fullt og helt på at dette er bærekraftig for deltakerne våre. Det viktige med denne type historiefortelling er å skape mening om seg selv, for seg selv. Kanskje er det nettopp derfor vi mennesker er så ivrige historiefortellere, det er selvkonstituerende, eller som Jansen også skriver: «Narrativene er en del av en større vev av historier som har konstituerende kraft».

Alt det vi mennesker velger å fortelle, alt det vi velger å utelate, samt måten vi forteller på, sier antageligvis ganske mye mer om oss og hvordan vi formidler oss selv til andre enn vi tror.