Hvorfor bør man skrive dagbok

For someone like me, it is a very strange habit to write in a diary. Not only that I have never written before, but it strikes me that later neither I, nor anyone else, will care for the outpouring of a thirteen year old schoolgirl.

– Anne Frank

Man konserverer historie når man skriver dagbok. Mange innflytelsesrike mennesker har tydd til denne formen for journalføring, og enkelte bøker har blitt viktige symboler for perioder av verdenshistorien. De aller fleste dagbøker blir for øvrig aldri lest av andre enn forfatteren selv, og med tanke på både utbredelsen og det faktum at mennesker har skrevet for seg selv i århundrer, tilsier det at metoden er nyttig for mange. Selv om innholdet ikke angår noen andre enn eieren av boken, er den like fullt konservert historie, som hver enkelt kan bruke som de ønsker. Et oppslagsverk om deg selv, om du vil.

Anne Frank setter ord på det mange antageligvis tenker når det kommer til dagbok-konseptet. Det kan føles dumt og irrelevant. Det som også er verdt å merke seg i sitatet, er ordet «outpourings». Dagbøker kan romme alt du ønsker, du lufter saker du ellers ville latt forbigå i stillhet og det spiller ingen rolle om det er viktig. Dessuten, dagboken kan være en flott plass å lagre minner som kanskje ellers ville havnet i glemmeboken. Alle som har skrevet dagbok flittig, har nok hatt mange ”aaah, stemmer det!”-opplevelser når de har bladd gjennom sidene senere.

Hvordan kan det være nyttig?

På internett finnes det mange forkjempere for dagbøker. Det ligger et flust av argumenter for hvorfor man burde gjøre det og hva man faktisk kan få ut av det. De som går igjen, både av de som praktiserer og de som skriver fra et faglig psykologisk ståsted, er:

  • Man setter ord på følelser som vanligvis ville blitt undertrykt.
  • Ved å gjenoppleve blant annet samtaler og hendelser, bearbeider man følelsene rundt dem.
  • Atferdsmønster blir tydeligere. Det blir enklere å se sitt eget forbedringspotensiale, samt legge merke til personlig progresjon på områder man har ønsket forandring.
  • Mulighet til å avreagere helt fritt og dermed løse opp spenninger. Man trenger ikke legge lokk på seg selv av hensyn til andre.

Å skrive seg selv sterk – dagbok, blogg, digital fortelling

Det er flere grunner til at vi syns dette er relevant for vår virksomhet. Det handler om å skrive seg selv sterk, å bruke materiale fra eget liv til å skape ”håndfaste” historier. Forskjellen mellom dagbøker og digitale fortellinger er at sistnevnte er små fragmenter av livet, de er enkeltstående historier som eksponeres for et publikum. Som ett enkelt dagbok-innlegg, kanskje.

Her kan vi trekke en parallell til blogging og motivasjonen som ligger til grunn for dele av seg selv til et publikum. Blogger kan sees på som en videreutvikling av dagbokskriving. Det har blitt en kanal hvor man kan være maksimalt åpen om seg og sitt. Bloggere skriver ofte for skrivingens skyld, samtidig som de også setter pris på nettopp publikumet, både for å være til hjelp for andre og for å motta støtte og tilbakemeldinger.

Disse argumentene for å blogge i stedet for å skrive i en privat dagbok, er noe av den samme nytteeffekten vi søker i våre verksteder i digital historiefortelling. Det er en forlengelse av dagbok-konseptet, hvor fellesnevneren er å stoppe tiden for å arbeide litt med seg selv. Det blir en dobbel gevinst for de som deler. Man skriver for sin egen del, men også for positiv bekreftelse fra andre. Dialogen du fører med deg selv, kan være interessant for andre å overvære og faktisk endre noe for dem.

Mer om dagbok-skriving:

Benefits of journaling

Skriv deg til bedre helse

Psykologisk dagbok